Slik regner vi

01Lakselus og lusegrensen

Kilde. Oppdretterne rapporterer lusetall hver uke til Mattilsynet. Vi leser Mattilsynets åpne API (akvakultur-offentlig-api), de samme dataene som BarentsWatch viser. Tallene er selvrapportert av oppdretterne og ikke kontrollert av noen uavhengig.

Dekning. Komplett fra ISO-uke 40 i 2023. Eldre uker krever tilgang til BarentsWatch, som vi ikke har ennå.

Rettelser. Et anlegg kan sende flere rapporter for samme uke. Vi bruker den siste. Ukene står åpne for rettelser, så vi leser de siste ukene på nytt hver natt.

Lusegrensen (forskrift om lakselusbekjempelse § 8, uendret siden 6. mars 2017) avhenger av fylket anlegget ligger i, ikke breddegrad eller produksjonsområde:

• Før 6. mars 2017 var grensen 0,5 hele året.
• Vet vi verken fylket eller posisjonen til et anlegg, er vårgrensen ukjent, og uka telles verken som over eller under. Anlegg som er slettet fra registeret, plasserer vi med Fiskeridirektoratets kartlag over slettede lokaliteter.
• Forskriften sier «færre enn» grensen, så et tall lik grensen er over den.
• Slaktemerder er unntatt. Stamfiskanlegg kan ha en individuell, høyere grense som ikke er publisert. Vi merker dem og skriver at grensen kan være en annen.

02To mål på overskridelser

• Over lusegrensen: ukesnittet er på eller over grensen som gjelder den uka.
• Mattilsynets praksis: i vårukene med grense 0,2 regner Mattilsynet én telling på 0,3 eller mer, eller tre tellinger på rad mellom 0,2 og 0,3, som en reell overskridelse. Utenom våren er dette det samme som det juridiske målet.

Siden juli 2026 følger Mattilsynet opp gjentatte eller langvarige overskridelser heller enn enkeltuker. Derfor teller vi også langvarige overskridelser (tre eller flere uker på rad over grensen) og lengste sammenhengende periode.

03Når vi skriver «ukjent»

Vi fyller aldri inn tall som mangler. En uke uten rapport vises som ukjent, aldri som «under grensen» og aldri som 0. Anleggene skal telle hver uke når sjøtemperaturen er 4 °C eller mer, men bare hver 14. dag under 4 °C, og ikke i det hele tatt hvis anlegget skal tømmes innen 14 dager. En manglende uke er derfor heller ikke nødvendigvis et brudd. Ukjente uker telles verken som over eller under grensen.

04Rangering av selskaper og konsern

• Hvem får uka. Hver ukesrapport har organisasjonsnummeret til selskapet som sendte den. Uka regnes til det selskapet, så eierskifter håndteres riktig.
• Konsern (Mowi, SalMar, Lerøy …): ingen åpne registre publiserer eierstrukturer. Vi knytter selskaper til konsern med navneregler og en manuelt vedlikeholdt liste over unntak. Bare velkjente, entydige merkenavn er lagt inn.
• Rettferdig sammenligning. Store selskaper har flere anlegg, så vi viser alltid andelen uker over grensen ved siden av antallet, og hvor mange uker som er talt med. Selskaper med færre enn 52 talte uker i et år får ingen plassering (for lite data til en rettferdig andel), men står fortsatt i lista.
• Like med like. Rangeringen tar bare med anlegg med kommersiell tillatelse (eller utviklingstillatelse) til matfisk av laks og ørret. Forsknings-, undervisnings-, visnings- og stamfiskanlegg (for eksempel Havforskningsinstituttet og Aquagen) er utelatt som standard: de har andre formål og kan ha egne lusegrenser. Anlegg som mangler i dagens register, regnes som kommersielle.
• Rangeringene starter i 2024, det første hele året med åpne data med organisasjonsnummer. Lusetall før høsten 2023 har ikke organisasjonsnummer og vises bare på anleggssidene.
• Rapporter uten lusetall telles for seg. Uker uten noen rapport står ikke i selskapstabellen (se kartet og anleggssidene).

05Behandlinger

Fra de samme ukesrapportene: medikamentelle (bad og fôr, med virkestoff), ikke-medikamentelle (mekanisk, termisk, ferskvann, annet) og kombinasjoner. En kombinert behandling (for eksempel ferskvann og mekanisk avlusing) teller som én behandling, men hvert trinn teller med under sin metode. Én registrering kan gjelde flere merder.

06Sykdom

Kilde. Mattilsynets register over listeførte sykdommer (ILA, PD, BKD, francisellose og systemisk infeksjon med Flavobacterium psychrophilum). Komplett fra 26. november 2024, da registeret ble åpnet. Eldre tilfeller er bare med hvis de fortsatt var åpne da. Mistanker som ble avkreftet, beholdes, men merkes og holdes utenfor alle tellinger. Et tilfelle starter på den kvalitetssikrede mistankedatoen, ellers diagnosedatoen, ellers meldingsdatoen. Datoene er i norsk tid.

Hvilket selskap. Et tilfelle regnes til selskapet som rapporterte lus fra anlegget i de 26 ukene før tilfellet startet. Finner vi ikke noe, lar vi det stå uten selskap i stedet for å gjette.

07Rømming

Fiskeridirektoratets rømmingsregister, publisert med omtrent to måneders forsinkelse. Antallene er selskapenes egne anslag. Mange er oppgitt som intervaller («1–10»), og dem viser vi som tekst ved siden av eksakte tall.

08Brønnbåtbesøk (utledet av oss)

Det finnes ingen åpen liste over brønnbåtbesøk, så vi utleder dem fra Kystverkets åpne arkiv av AIS-spor:

1. Fartøy. Alle fartøy registrert som «Fish Carrier» hos Kystdatahuset, oppdatert ukentlig. Fartøy under 25 meter merkes som ikke-brønnbåter. Kategorien omfatter også noen slakte- og transportbåter, og det finnes ikke noe åpent flagg som skiller dem. Vi kaller dem derfor «brønnbåter (fiskefartøy)» og har en manuell liste over kjente slaktebåter.
2. Stopp. AIS-segmenter (fra minutter til timer) med snittfart under 0,4 knop. Vi bruker fart, ikke avstand, fordi et langt stopp samler opp drift.
3. Ved et anlegg. Stoppets sentrum ligger innenfor 500 meter fra anleggets registrerte posisjon (nærmeste sjøanlegg vinner). Anlegg kan strekke seg over flere hundre meter, så en mindre radius mister besøk, mens en større risikerer å regne stoppet til naboen.
4. Besøk. Stopp etter hverandre ved samme anlegg med opphold under 60 minutter, til sammen minst 30 minutter. Arkivet kutter sporene ved midnatt UTC og etterlater ofte et hull på 1–3 timer, så over midnatt tillater vi opphold på opptil 3 timer.

Presisjon. Ankomst og avgang er nøyaktige til omtrent en time. AIS-arkivet ligger rundt 17 dager etter og har enkelte hull (for eksempel tidlig i juni 2025). BarentsWatch har sin egen besøksanalyse; når vi får tilgang, sammenligner vi de to.

09Brønnbåter og sykdomsutbrudd

Dette viser samvariasjon, ikke smitte. Spørsmålet er: hvor ofte ble en brønnbåt som nylig hadde vært ved et smittet anlegg, sett ved et anlegg kort før utbruddet der, sammenlignet med vanlige anleggsuker?

• Et besøk er fra et smittet anlegg hvis samme fartøy i de 14 dagene før hadde besøkt et annet anlegg med aktivt ILA- eller PD-tilfelle, eller vært inne i en aktiv beskyttelsessone for ILA eller PD. Overvåkingssoner er holdt utenfor: de er så store at en tredjedel av alle besøk ville telt med.
• Et utbrudd er eksponert hvis anlegget hadde et slikt besøk (samme sykdom) i de 28 dagene før tilfellet startet.
• Sammenligningsgrunnlaget er det samme målet for alle anleggsuker ved anlegg med laks eller ørret uten aktivt tilfelle av sykdommen, unntatt de 28 dagene før hvert utbrudd. Også utbruddene er begrenset til slike anlegg, så begge gruppene er fra samme populasjon.
• Vi oppgir begge andelene med 95 % konfidensintervall (Wilson) og forholdet mellom dem. Antallet utbrudd er lite, så intervallene er brede: skriv «omtrent N ganger så vanlig» bare med intervallet ved siden av.
• Vi bruker bare perioden der begge datasettene er komplette: fra desember 2024, da sykdomsdataene starter, pluss 28 dager.

Forhold vi ikke kontrollerer for: anlegg nær andre smittede anlegg får flere besøk fra båter som jobber i området, store anlegg får flere besøk, og behandlingsturer øker når et anlegg allerede har problemer.

10Kommuner

Utbetalinger fra Havbruksfondet kommer fra Fiskeridirektoratets årlige regneark. Utbetalinger til kommuner som senere er slått sammen, summeres til dagens kommune (etter SSBs kodeendringer). De få kommunene som senere er delt, kan ikke fordeles og er utelatt. Fangst i elvene er fra SSBs tabell 08991 og plassert i kommunen der elva munner ut.

11Kilder

12Lisens og kreditering

Tallene og tabellene våre kan brukes fritt under CC BY 4.0. Oppgi «Kilde: Lakseregnskapet» og den opprinnelige kilden. Rådataene er lisensiert av etatene som vist nedenfor; krediteringen gjelder også når du bruker våre nedlastinger.

Nedlastinger og nyhetsstrømmer finner du på datasiden.